Topptur

Et av høydepunktene i juli var toppturen til Gaustatopppen.

Vi var utrolig heldige med været den dagen, vi hadde planlagt en dato for turen da det var flere dette skulle passe for. Vi hadde slevsagt utsatt turen om været ble for dårlig slik at det ville være uforsvarlig å gå denne turen. Men vi hadde hellet med oss.

Det var en fin og kald juli dag i fjellet. Vakker utsikt som stadig bare bli finere og finere. Det var ganske så folksom i fjellet denne dagen. Det var nok mer trafikk her enn i gågaten her hjemme i Sarpsborg en lørdag.

Vi gikk fra parkeringsplassen på Stavsro. Herfra var det en meget godt markert sti til toppen. Man kunne aldri være i tvil over hvor man skulle.  Vi hadde pakket med oss godt med klær, både for varmere og kaldere vær og regn. Vi hadde rikelig med mat og drikke med oss også, og vi hadde et lite stopp for å få i oss litt mat før den siste biten opp i steinene.Vi hadde pakket med oss alt for mye av både klær, mat og drikke. Men det er mye bedre enn det motsatte.

Her har man en fantastisk utsikt på toppen, hele 1/6 av Norge kan man skimte her.

Da vi ankom toppen og gikk inn på turisthytta for å kjøpe vafler og kaffe ble vi vitner til tv innspilling. Petter Northug var der denne dagen. Det ble gjort opptak til et tvprogram i følge ryktene. Det var litt ekstra stas for G.

Vi hørte ryktene litt lengre nede av forbigående. ” Så du hvem som løp der?”.. Og gjett om jeg bl nysgjerrig da når jeg hørte det like etter at to menn hadde løpt forbi oss og oppover mot toppen. Dette var ikke de eneste som pratet om hvem denne personen som løp forbi var. Og heldigvis passet det seg slik at de sa navnet på personen i det de gikk forbi oss. Så det ante oss at han var der, men det var jo ikke sikkert at det var han eller at han ville være der da vi kom opp. Ganske så gøy å høre at nesten alle man møtte som skulle nedover snakket om hvem det var som løp oppover.

Vi valgte å ta Gaustabanen ned pga kneskaden G fikk i våres. Det å gå ned er tyngre for kneet og når underlaget for det meste bestod av stein tok vi ingen sjangser.  Det var en opplevelse i seg selv å ta Gaustabenen ned igjen. Det var lang kø og vi måtte vente i over to timer på å komme oss ned. Broren min som gikk ned for å hente bilen brukte en time på å gå ned.  Underveis da vi sto i køen ble vi hele tiden fortalt hvor lenge det var igjen til det ble vår tur. Det var ekstremt flinke til å holde oss oppdatert. Det var god stemning, men ekstremt kaldt for min del. Enda jeg hadde på masse klær. Da smakte en kopp kakao ekstremt godt. Det om imponerte meg med Gaustabanen var at de ikke stengte før alle var nede. Da jeg spurt ved ankomst når de stengte sa de 18.00, men at alle som var inne i fjellet og som stod i kø kom seg ned. Vi kom oss ikke på Gaustabanen før like før 20.00, det vil si to timer etter at de egentlig stenger. Det er service på sitt beste. Og ikke nok med det. Vi fikk gratis kaffe og powerade da vi kom ned som kompensasjon på all venting.. Det vi ikke viste var at de også kjørte oss bort til parkeringsplassen på Stavsro. Og siden dette var etter stengetid, gikk ikke den vanlige bussen der. Dermed brukte de bilen de brukte på jobb. Vi ble hentet av lillebroren min som hadde gått ned også. Nettopp for å hente bilen. Alle de hyggelige og blide arbeiderne vi møtte på var med på å gi turopplevelsen en god avslutning. Vi kunne møtt på sure medarbeidere fordi de måtte jobbe flere timer overtid, men nei.

Jeg har lyst til å gå denne turen igjen. Det var en nydelig tur på ale måter.

 

♡ Nicoline

Mamma til en gutt på 11 år. Utdannet og jobber som adjunkt. Jeg er ved siden av full jobb student, modell for Lycke og fotballtrener. Men beste og mest av alt, mamma til verdens fineste Gard.
Posts created 113

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top