For en vakker søndag det har vært. Endelig skinte sola igjen, det var etterlengtet. Det var deilig temperatur i dag og mens vi tok en kaffe på Tøffeltangen kunne vi kjenne sola varme. Det er deilig det. Det er deilig å bare gå ut av døra hjemme og til slike naturperler som det Tøffeltangen er. Det var en deilig søndagstur hjemmefra, til Tøffeltangen og hjem igjen tok vi runden om golfbanen. På dammene på golfbanen var det mange som stod på skøyter og lysløypa var også flittig brukt i dag. Om kuldegradene holder seg, slik det er meldt, håper jeg vi får tid til å prøve skøytene på dammene på golfbanen.
Her er et lite bildedryss fra søndagsturen i dag langs en liten del av Isesjø.
juledag gikk vi Krysstjern rundt. En fantastisk fin tur i et frossent landskap. Naturens magi er virkelig vakker. Ingenting kan måle seg med naturen. Dette var vår første tur rundt Krysstjern, men det blir ikke den siste. Vi hadde med pannekakerøre og kakao til et lite stopp i sola med utsikt ut over Krysstjern.
Et av høydepunktene i juli var toppturen til Gaustatopppen.
Vi var utrolig heldige med været den dagen, vi hadde planlagt en dato for turen da det var flere dette skulle passe for. Vi hadde slevsagt utsatt turen om været ble for dårlig slik at det ville være uforsvarlig å gå denne turen. Men vi hadde hellet med oss.
Det var en fin og kald juli dag i fjellet. Vakker utsikt som stadig bare bli finere og finere. Det var ganske så folksom i fjellet denne dagen. Det var nok mer trafikk her enn i gågaten her hjemme i Sarpsborg en lørdag.
Vi gikk fra parkeringsplassen på Stavsro. Herfra var det en meget godt markert sti til toppen. Man kunne aldri være i tvil over hvor man skulle. Vi hadde pakket med oss godt med klær, både for varmere og kaldere vær og regn. Vi hadde rikelig med mat og drikke med oss også, og vi hadde et lite stopp for å få i oss litt mat før den siste biten opp i steinene.Vi hadde pakket med oss alt for mye av både klær, mat og drikke. Men det er mye bedre enn det motsatte.
Her har man en fantastisk utsikt på toppen, hele 1/6 av Norge kan man skimte her.
Da vi ankom toppen og gikk inn på turisthytta for å kjøpe vafler og kaffe ble vi vitner til tv innspilling. Petter Northug var der denne dagen. Det ble gjort opptak til et tvprogram i følge ryktene. Det var litt ekstra stas for G.
Vi hørte ryktene litt lengre nede av forbigående. ” Så du hvem som løp der?”.. Og gjett om jeg bl nysgjerrig da når jeg hørte det like etter at to menn hadde løpt forbi oss og oppover mot toppen. Dette var ikke de eneste som pratet om hvem denne personen som løp forbi var. Og heldigvis passet det seg slik at de sa navnet på personen i det de gikk forbi oss. Så det ante oss at han var der, men det var jo ikke sikkert at det var han eller at han ville være der da vi kom opp. Ganske så gøy å høre at nesten alle man møtte som skulle nedover snakket om hvem det var som løp oppover.
Vi valgte å ta Gaustabanen ned pga kneskaden G fikk i våres. Det å gå ned er tyngre for kneet og når underlaget for det meste bestod av stein tok vi ingen sjangser. Det var en opplevelse i seg selv å ta Gaustabenen ned igjen. Det var lang kø og vi måtte vente i over to timer på å komme oss ned. Broren min som gikk ned for å hente bilen brukte en time på å gå ned. Underveis da vi sto i køen ble vi hele tiden fortalt hvor lenge det var igjen til det ble vår tur. Det var ekstremt flinke til å holde oss oppdatert. Det var god stemning, men ekstremt kaldt for min del. Enda jeg hadde på masse klær. Da smakte en kopp kakao ekstremt godt. Det om imponerte meg med Gaustabanen var at de ikke stengte før alle var nede. Da jeg spurt ved ankomst når de stengte sa de 18.00, men at alle som var inne i fjellet og som stod i kø kom seg ned. Vi kom oss ikke på Gaustabanen før like før 20.00, det vil si to timer etter at de egentlig stenger. Det er service på sitt beste. Og ikke nok med det. Vi fikk gratis kaffe og powerade da vi kom ned som kompensasjon på all venting.. Det vi ikke viste var at de også kjørte oss bort til parkeringsplassen på Stavsro. Og siden dette var etter stengetid, gikk ikke den vanlige bussen der. Dermed brukte de bilen de brukte på jobb. Vi ble hentet av lillebroren min som hadde gått ned også. Nettopp for å hente bilen. Alle de hyggelige og blide arbeiderne vi møtte på var med på å gi turopplevelsen en god avslutning. Vi kunne møtt på sure medarbeidere fordi de måtte jobbe flere timer overtid, men nei.
Jeg har lyst til å gå denne turen igjen. Det var en nydelig tur på ale måter.
I disse koronatider har vi blitt mye flinkere til å komme oss ut. Jeg er permittert fra ekstrajobben min, noe som har gitt meg fri i helgene. Det er kjempe deilig å benytte lørdagen til tur. Dagens tur gikk til Hvaler, nærmere bestemt Guttormsvauen. Helt fantastisk sted. Under gåturen fra parkeringsplassen til stranden var det så vakker natur. Et lite paradis for en blomsterelsker. Allerede ved første bakken fant vi liljekonvaller. Videre langs veien fant vi bittekonvall, mainøkler,syreblomst, hvitveis og blåveis. I tillegg til løvetann. Jeg ser ikke på den som ugress når den står å blomster i skogen. Aldeles nydelig gåtur i skogen før man kom ut til havet. Vi tilbragte noen timer i sola her mens vi spiste mat og koste oss med en kopp kaffe og hjemmelaget skolebrød som mamma har laget. Mamma og pappa var også med på denne turen til Hvaler. De ønsket seg ferske reker, så vi var innom å kjøpte ferske reker hos fjordfisk. Jeg vil si at å sitte på fjellet med havet rundt er et perfekt sted for å spise reker, for de som liker det.
Før vi dro hjem igjen kjørte vi videre på jakt etter ramsløk, og jammen var vi heldige. Vi fant ramsløk. Det var en spesiell opplevelse å plukke ramsløk. Det luktet hvitløk i den lille “skogen” av ramsløk. Man må passe godt på, ramsløk kan ligne på liljekonvall. Men dersom man kjenner til begge artene ser man/ lukter man forskjell. På det ene stedet var det nemmelig ramsløk og liljekonvaller om hverandre. Liljekonvall er giftig og noe man absolutt ikke skal lage pesto av. Er man i tvil må man sjekke blomsten som hører til bladene. blomstene er helt ulike. Ramsløken kan bli større enn liljekonvallbladene, samt at ramsløken er litt mykere i stilken. Så det er flere måter å skille disse bladene fra hverandre.
Et lite bildedryss fra en finfin dag i sola på Hvaler.
Glassmannetene la vi pent tilbake i havet.
Jeg gleder meg til flere fine dager på tur i nærområdene. Vi har så mye fint rett i nærheten av oss.
Om lørdagen valgte vi Fredrikstad og deler av kyststien som vår tur. Det var helt perfekt. Været var nydelig. Riktignok ikke like varm som dagen vi hadde i går,, men ganske så bra likevel. På den delen vi gikk, var ikke hele stien lagt ytterst ved kystlinja, men det var en fin natur likevel. Jeg skal undersøke flere deler av kyststien for å se om det er andre deler av kyststien som ligger enda tettere på kysten.
Dagens tur i kraftig vind, men vakre omgivelser. Tvetervannet rundt var en fin tur med nokså variert terreng. Det var tilogmed snø i lufta under turen, så det ble ganske kaldt når vi satt oss ned for en liten kaffe/ kakao og hjemmelagde horn.
Våren er nydelig. Nå våkner naturen til liv igjen, etter sin vinterdvale.
De to siste dagene har vi gått en lang tur og en kort tur. Da vi gikk den lengste turen så vi etter Mainøkler. Det er litt tidlig, men med tanke på at jeg fant årets første blåveis i januar tok vi en tur. Det var som sagt litt tidlig, men vi fant noen få.
På den korte turen skulle vi se hvordan det var med gulveisen. Den har vi funnet i sluttet av april tidligere. Vi fant noen få knupper. Målet var å se hvor langt de var kommet. To fine turer på to dager. Vi har vært heldige med været i tillegg, så det ble en nydelig gåtur til stedet der Mainøklene er.
Vi prøvde først å gå den turen på fredags ettermiddag, men vi snudde etter en stund. Det var kjempe dårlig merket og det virket umulig å vite hvilken vei vi skulle når det var veivalg. Det begynte å bli sent på ettermiddagen, så vi valgte å snu med tanke på mørket. Derfor prøvde vi igjen på lørdagen. Vi holdt på å snu denne gangen også, men heldigvis gjorde vi det ikke denne gangen. Det viste seg at vi bare en liten stigning unna målet. Jeg hadde trodd det skulle vært bedre merket dit. Da vi kom fremt il tårnet var det merket med oransje klasser i trærne i en annen retning enn den vi kom. Jeg vet vi kan gå ulike veier dit, så noen har vært flinke til å merke en vei dit. Men fra parkeringsplassen ved Børtevannet var ikke så godt merket. Det er et fantastisk sted, og en fin tur.
