Solbyen fortsetter å levere, for en vinterhelg det har vært. I dag var sola litt fraværende, men hva gjorde vel det. Vi fikk en fantastisk skitur fra Harehjellen. Det er fantastiske løyper Trøsken. Trøsken IL har gjort en fantastisk jobb. Vi gikk litt over en mil på ski, det vil vi nok merke i morgen. Jeg er mektig imponert over Gard. Han har øvd på skøyteteknikk i dag, og han får det bedre og bedre til. Jeg glemte å starte appen som måler distansen, så vi bestemte oss for å ta noen ekstra runder i lysløpa slik at vi bikka 10 km på rundkeeper. Så vi vet at vi har gått lengre enn hva appen sier. Uansett så nådde vi målet på en mil.
Det er så innmari deilig å gå på ski i vakre omgivelser. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi kan få en skitur til i Trøsken før sesongen er over.
Dagens tur gikk rundt Børtevannet i vakker vinterdekket natur. Fantastisk vakkert med snødekte trær. Det var en tur på 8,5km. Det var 10 kuldegrader, sol og vindstille. Helt fantastisk. Det var ganske så dårlig merket, men vi gikk en del på grusvei/bilvei. Det var litt nedtur, men fordi det var et så vakkert snødekket landskap så gikk det fint. Hadde jeg gått der uten snøen som gjorde turen så utrolig vakker, så hadde jeg nok blitt litt skuffet. Vi går slik at vi ser Børtevannet til en hver tid. Etter at jeg så på kartet så ante dette meg, at vi ikke gikk langs Børtevannet. Vi fikk ikke sett like mye vann som når vi går Tvetervannet rundt eller går til Krysstjern eller Tøffeltangen. Jeg har hatt lyst til å gå denne runden lenge, så det var fint å gå der i dag. Denne turen er perfekt om man skal gå/jogge/løpe en tur for treningens del. Om man skal gå på en kosetur eller for å se litt skog og vann i skjønn forening, er ikke dette mitt første valg. Det er fordi vi går såpass mye på grus/bilvei. Samtidig så gjør det at dette er en lett runde å gå. Det var ikke mange vi møtte på, og det var så deilig med stillhet. Det var et stort pluss.
Rødssagfossen
Alt i alt var det en fantastisk tur, jeg håper kulda blir i noen uker til slik at vi kan få flere fine turer i snødekket landskap.
For en vakker søndag det har vært. Endelig skinte sola igjen, det var etterlengtet. Det var deilig temperatur i dag og mens vi tok en kaffe på Tøffeltangen kunne vi kjenne sola varme. Det er deilig det. Det er deilig å bare gå ut av døra hjemme og til slike naturperler som det Tøffeltangen er. Det var en deilig søndagstur hjemmefra, til Tøffeltangen og hjem igjen tok vi runden om golfbanen. På dammene på golfbanen var det mange som stod på skøyter og lysløypa var også flittig brukt i dag. Om kuldegradene holder seg, slik det er meldt, håper jeg vi får tid til å prøve skøytene på dammene på golfbanen.
Her er et lite bildedryss fra søndagsturen i dag langs en liten del av Isesjø.
Høgnipa har blitt en favoritt det siste året. Vi har gått tur dit flere ganger, og flere blir det. Det er et fantastisk vakkert sted når du kommer frem til tjernet, Høgnipetjern. Der har vi satt oss ned for å spise!
I området rundt Høgnipa er det gjort funn av boplasser fra steinalderen.
Vi kjører til Børtevann og går derfra. Vi parkerer på parkeringsplassen til venstre like før broen over til Cafeen! Vi har brukt ca 40 min fra parkeringa og til tårnet. Det er fine stier å gå, men det er partier med mye vann. Så gode og vanntette sko er lurt.
♡
juledag gikk vi Krysstjern rundt. En fantastisk fin tur i et frossent landskap. Naturens magi er virkelig vakker. Ingenting kan måle seg med naturen. Dette var vår første tur rundt Krysstjern, men det blir ikke den siste. Vi hadde med pannekakerøre og kakao til et lite stopp i sola med utsikt ut over Krysstjern.
Et av høydepunktene i juli var toppturen til Gaustatopppen.
Vi var utrolig heldige med været den dagen, vi hadde planlagt en dato for turen da det var flere dette skulle passe for. Vi hadde slevsagt utsatt turen om været ble for dårlig slik at det ville være uforsvarlig å gå denne turen. Men vi hadde hellet med oss.
Det var en fin og kald juli dag i fjellet. Vakker utsikt som stadig bare bli finere og finere. Det var ganske så folksom i fjellet denne dagen. Det var nok mer trafikk her enn i gågaten her hjemme i Sarpsborg en lørdag.
Vi gikk fra parkeringsplassen på Stavsro. Herfra var det en meget godt markert sti til toppen. Man kunne aldri være i tvil over hvor man skulle. Vi hadde pakket med oss godt med klær, både for varmere og kaldere vær og regn. Vi hadde rikelig med mat og drikke med oss også, og vi hadde et lite stopp for å få i oss litt mat før den siste biten opp i steinene.Vi hadde pakket med oss alt for mye av både klær, mat og drikke. Men det er mye bedre enn det motsatte.
Her har man en fantastisk utsikt på toppen, hele 1/6 av Norge kan man skimte her.
Da vi ankom toppen og gikk inn på turisthytta for å kjøpe vafler og kaffe ble vi vitner til tv innspilling. Petter Northug var der denne dagen. Det ble gjort opptak til et tvprogram i følge ryktene. Det var litt ekstra stas for G.
Vi hørte ryktene litt lengre nede av forbigående. ” Så du hvem som løp der?”.. Og gjett om jeg bl nysgjerrig da når jeg hørte det like etter at to menn hadde løpt forbi oss og oppover mot toppen. Dette var ikke de eneste som pratet om hvem denne personen som løp forbi var. Og heldigvis passet det seg slik at de sa navnet på personen i det de gikk forbi oss. Så det ante oss at han var der, men det var jo ikke sikkert at det var han eller at han ville være der da vi kom opp. Ganske så gøy å høre at nesten alle man møtte som skulle nedover snakket om hvem det var som løp oppover.
Vi valgte å ta Gaustabanen ned pga kneskaden G fikk i våres. Det å gå ned er tyngre for kneet og når underlaget for det meste bestod av stein tok vi ingen sjangser. Det var en opplevelse i seg selv å ta Gaustabenen ned igjen. Det var lang kø og vi måtte vente i over to timer på å komme oss ned. Broren min som gikk ned for å hente bilen brukte en time på å gå ned. Underveis da vi sto i køen ble vi hele tiden fortalt hvor lenge det var igjen til det ble vår tur. Det var ekstremt flinke til å holde oss oppdatert. Det var god stemning, men ekstremt kaldt for min del. Enda jeg hadde på masse klær. Da smakte en kopp kakao ekstremt godt. Det om imponerte meg med Gaustabanen var at de ikke stengte før alle var nede. Da jeg spurt ved ankomst når de stengte sa de 18.00, men at alle som var inne i fjellet og som stod i kø kom seg ned. Vi kom oss ikke på Gaustabanen før like før 20.00, det vil si to timer etter at de egentlig stenger. Det er service på sitt beste. Og ikke nok med det. Vi fikk gratis kaffe og powerade da vi kom ned som kompensasjon på all venting.. Det vi ikke viste var at de også kjørte oss bort til parkeringsplassen på Stavsro. Og siden dette var etter stengetid, gikk ikke den vanlige bussen der. Dermed brukte de bilen de brukte på jobb. Vi ble hentet av lillebroren min som hadde gått ned også. Nettopp for å hente bilen. Alle de hyggelige og blide arbeiderne vi møtte på var med på å gi turopplevelsen en god avslutning. Vi kunne møtt på sure medarbeidere fordi de måtte jobbe flere timer overtid, men nei.
Jeg har lyst til å gå denne turen igjen. Det var en nydelig tur på ale måter.
Vi reiste fra Trondheim og videre til Ålesund med stopp i Kristiansund, langs Atlanterhavsveien og i Molde.
Jeg hadde store forventninger til atlanterhavsveien, og ja, den var vakker. Men jeg hadde trodd at denne veien var mye lengre. Med det tenker jeg på den delen som bare er en vei midt i åpne havet. Jeg har for noen år siden kjørt langs Florida Keys til Key West. Jeg visste at denne veien var lengre enn Atlanterhavsveien her. Men jeg kjenner likevel på at jeg trodde denne veien med åpent hav rundt skulle være litt lengre enn det den faktisk var. Jeg syns veien var vakker og landskapet er helt ubeskrivelig vakkert.
Vi hadde base i Ålesund for to dager, men reiste over til Hareid og videre til Tjørvåg hvor vi gikk en tur i fjellet. Vi startet turen rett ved huset der min tippoldemor bodde. Jeg husker henne kun igjen fra bilder fra jeg var på besøk hos tippoldemor i Tjørvåg. Men Gard husker sin tippoldemor ganske godt.Hun døde etter at han begynte på skolen og bodde i nabobyen. Nå fikk vi vist han stedet hun kommer fra.
Atlanterhavsveien
Ålesund
Øyrahornet
Jeg har tidligere gått i fjellet i Tjørvåg, den gangen til Svarteberget. Nå gikk vi til Øyrahornet. En fantastisk fin tur. Vi fant ikke stien med engang, men da vi fant den var det lett å komme seg frem. Der vi startet fra var stod det skilt og info om Øyrahornet, men denne veien var ikke merket på samme måte. Vi visste hvor vi skulle, så vi møtte på stien. Og fulgte den ned igjen. Mye lettere terreng der stigen går.
Litt mer krevende rute enn da vi møtte den merka stien.Benken på toppen med en fantastisk utsikt.Her er vi på vei ned igjen.
tur med vakker utsikt i vakre omgivelser, og det viktigste: i et godt selskap.
