Årets vakreste vårtegn fant vi i dag. Blåveisen er mitt vakreste vårtegn. I år har vi hatt en flott vinter, og sa lot våren vente på seg litt lengre enn i fjor.
Det var deilig med en tur igjen i dag. Og ikke minst finne blåveis. Vi har i kveld måtte omstille oss, da melding om hjemmeskole for Gard kom i kveld. Slik er det i disse tider. Da blir det å stå opp litt tidligere enn planlagt for å gjøre flest mulig oppgaver med han før jeg må dra på jobb. Jeg kjenner virkelig på at jeg skulle ønske de stengte skolene også, slik at alle fikk hjemmeskole, samt minske muligheten for smitte.
Om lørdagen var vi i Fredrikstad for å gå tur, nærmere bestemt på Slevik. Selve turen var ikke lang, den var på overkant av en kilometer en vei. Så det var mest for å se utsikten denne gangen. Et fantastisk fint sted å gå til, og da heller ikke så langt så den passer for alle. Det er noe oppoverbakker til Blåsopp. Terrenget var fint og det var godt merket.
På lille julaften kom endelig sola. For et nydelig vær. Det måtte vi benytte. Derfor ble det en kort gåtur fra Glengshølen og til Tjuklo. Der tente vi opp i grillen og kokte grøt. Vi koste oss med gløgg mens grøten kokte opp. Det var så deilig å endelig få sitte i sola litt. Et lite pust i bakken før resten av juleforberedelsene ble gjort, var helt fantstisk. En ny tradisjon hos oss ble skapt i år.
Et av høydepunktene i juli var toppturen til Gaustatopppen.
Vi var utrolig heldige med været den dagen, vi hadde planlagt en dato for turen da det var flere dette skulle passe for. Vi hadde slevsagt utsatt turen om været ble for dårlig slik at det ville være uforsvarlig å gå denne turen. Men vi hadde hellet med oss.
Det var en fin og kald juli dag i fjellet. Vakker utsikt som stadig bare bli finere og finere. Det var ganske så folksom i fjellet denne dagen. Det var nok mer trafikk her enn i gågaten her hjemme i Sarpsborg en lørdag.
Vi gikk fra parkeringsplassen på Stavsro. Herfra var det en meget godt markert sti til toppen. Man kunne aldri være i tvil over hvor man skulle. Vi hadde pakket med oss godt med klær, både for varmere og kaldere vær og regn. Vi hadde rikelig med mat og drikke med oss også, og vi hadde et lite stopp for å få i oss litt mat før den siste biten opp i steinene.Vi hadde pakket med oss alt for mye av både klær, mat og drikke. Men det er mye bedre enn det motsatte.
Her har man en fantastisk utsikt på toppen, hele 1/6 av Norge kan man skimte her.
Da vi ankom toppen og gikk inn på turisthytta for å kjøpe vafler og kaffe ble vi vitner til tv innspilling. Petter Northug var der denne dagen. Det ble gjort opptak til et tvprogram i følge ryktene. Det var litt ekstra stas for G.
Vi hørte ryktene litt lengre nede av forbigående. ” Så du hvem som løp der?”.. Og gjett om jeg bl nysgjerrig da når jeg hørte det like etter at to menn hadde løpt forbi oss og oppover mot toppen. Dette var ikke de eneste som pratet om hvem denne personen som løp forbi var. Og heldigvis passet det seg slik at de sa navnet på personen i det de gikk forbi oss. Så det ante oss at han var der, men det var jo ikke sikkert at det var han eller at han ville være der da vi kom opp. Ganske så gøy å høre at nesten alle man møtte som skulle nedover snakket om hvem det var som løp oppover.
Vi valgte å ta Gaustabanen ned pga kneskaden G fikk i våres. Det å gå ned er tyngre for kneet og når underlaget for det meste bestod av stein tok vi ingen sjangser. Det var en opplevelse i seg selv å ta Gaustabenen ned igjen. Det var lang kø og vi måtte vente i over to timer på å komme oss ned. Broren min som gikk ned for å hente bilen brukte en time på å gå ned. Underveis da vi sto i køen ble vi hele tiden fortalt hvor lenge det var igjen til det ble vår tur. Det var ekstremt flinke til å holde oss oppdatert. Det var god stemning, men ekstremt kaldt for min del. Enda jeg hadde på masse klær. Da smakte en kopp kakao ekstremt godt. Det om imponerte meg med Gaustabanen var at de ikke stengte før alle var nede. Da jeg spurt ved ankomst når de stengte sa de 18.00, men at alle som var inne i fjellet og som stod i kø kom seg ned. Vi kom oss ikke på Gaustabanen før like før 20.00, det vil si to timer etter at de egentlig stenger. Det er service på sitt beste. Og ikke nok med det. Vi fikk gratis kaffe og powerade da vi kom ned som kompensasjon på all venting.. Det vi ikke viste var at de også kjørte oss bort til parkeringsplassen på Stavsro. Og siden dette var etter stengetid, gikk ikke den vanlige bussen der. Dermed brukte de bilen de brukte på jobb. Vi ble hentet av lillebroren min som hadde gått ned også. Nettopp for å hente bilen. Alle de hyggelige og blide arbeiderne vi møtte på var med på å gi turopplevelsen en god avslutning. Vi kunne møtt på sure medarbeidere fordi de måtte jobbe flere timer overtid, men nei.
Jeg har lyst til å gå denne turen igjen. Det var en nydelig tur på ale måter.
Dagens tur gikk til Hjelmkollen i Halden. Det var ikke en lang gåtur, men vi ønsket å gå hit på grunn av utsikten.
Dette er en liten del av kyststien. Vi parkerte på den gamle tollstasjonen, hvor vi først fulgte skiltingen til kyststien før det var skiltet Hjelmkollen. Ved parkeringen på tollstasjonen stod det både piliti og militære. Ganske så spesielt syn, men samtidig trygt og godt.
Jeg tror vi brukte ca 15 minutter på å gå dit. Dette var en fint sted for å spise lunsj.
Hjelmkollen fort ble bygget tidlig på 1900 tallet som en av følge av den usikre situasjonen for Norge på denne tiden. på begynnelsen av 1900 tallet. Herfra kunne man følge innseilingen til Halden, Norge. Hjelmkollen var underlagt Fredriksten festning. I 1905, etter Karlstadforliket ble kanonene fjernet. Under andre verdenskrig tok de tyske styrkene i bruk fortet. Etter den andre verdenskrig ble fortet fredet.
Hjemmelaget pitabrød som er sunne som mamma har bakt. Super gode.
Dagens tur i kraftig vind, men vakre omgivelser. Tvetervannet rundt var en fin tur med nokså variert terreng. Det var tilogmed snø i lufta under turen, så det ble ganske kaldt når vi satt oss ned for en liten kaffe/ kakao og hjemmelagde horn.
Lørdagsturen denne gangen gikk til Linnekleppen. Det var en fin tur og det var veldig godt merket hvor vi skulle gå. Fine stier å gå på var det også. Her er det noen som har lagt ned en innsats for at vi som ønsker å gå tur der skal ha gode forhold å gå . Linnekleppen er Østfolds høyeste punkt, så da sier det seg selv at det er en del bakker å gå i. Turen til ble litt lengre enn turen hjem. Det var solskinn da vi kom frem, det var deilig å kjenne sola varme. Men det varte ikke så alt for lenge. Vi hadde så vidt rukket å spise matpakken, drukket kakao før det skyet over. Det ble fort kaldt da sola forsvant. Det var til og med SNØ i lufta. Noen å snøkrystaller dalte ned.
