I hele mai har barn og ungdom jobbet med matematikkoppgaver på mattemaraton. Jeg har en herlig gjeng på jobb som har vært helt rå på å løse oppgaver og være i aktivitet. Jeg er så imponert og ikke minst stolt. I dag fikk vi vite at vi vant mattemaraton på vår skole. Det er super stas. Og det vil bli en koselig feiring.
Jeg er ikke mindre stolt av min egen. Han har jobba for å nå målet sitt med 2000 oppgaver. Vi har løst oppgaver nesten hver dag. Fine stunder vi fikk sammen. Det å mestre sammen er en fin ting å dele. Utover i maratonen ble oppgavene vanskeligere og vanskeligere. Og da trengte han til tider mer hjelp underveis. Det å se et barn knekke koden, det er det noe magisk ved. Gleden i øynene til barnet som nettopp har forstått hva som må gjøres.
Målet var 2000 oppgaver, min utfordring fra meg. Det nådde han, vi har også gått og sykler turer. Slik at han nådde antall kilometer også. Han nådde ikke bare målet for ett lodd, men for 3 lodd.
Jeg lovet premie om han nådde 2000 oppgaver. Han fikk i dag premien, fotballen han ønsket seg.
